-
1 gone
fortaptIadj. \/ɡɒn\/1) borte, forsvunnet, vekk2) død, utdødd3) (spesielt. amer., hverdagslig) fortapt, håpløs, ute4) pumpet, utslitt, utkjørt, gåen5) snydens full, døddrukken6) ( om tid) forgangen, svunnen, forbi7) ( hverdagslig om graviditet) på vei8) salig, henført, betattbe a gone man være solgt, være ute med, være en død mannbe far gone være helt utmattet være alvorlig syk være langt fremskreden, ha kommet langt være dypt engasjertget thee gone ( gammeldags) gå vekk, ha deg vekk, ha deg unnagone a million ruinert, fullstendig utslåttgone for a Burton (britisk, militærvesen, slang) død, falt, meldt savnet helt ubrukeliggone in the head gal i hodet, sinnssykgone on ( hverdagslig) på knærne etter, helt fortapt i, helt henført avgone with the wind ( overført) borte med vindenit's past and gone det hører fortiden tillet us be gone la oss komme oss av stedbe long gone (være) borte forlengst, ha vært død lengepast and gone død og begravet, død og borteIIprep. \/ɡɒn\/ ( britisk)1) ( om tid) etter, forbi2) ( om alder) eldre ennhan har passert seksti, han er over seksti -
2 dead
ded 1. adjective1) (without life; not living: a dead body; Throw out those dead flowers.) død, livløs2) (not working and not giving any sign of being about to work: The phone/engine is dead.) død, i ustand, strømløs3) (absolute or complete: There was dead silence at his words; He came to a dead stop.) absolutt, fullstendig2. adverb(completely: dead drunk.) totalt, fullstendig- deaden- deadly 3. adverb(extremely: deadly dull; deadly serious.) svært, dødsens, døds-- dead end- dead-end
- dead heat
- dead language
- deadline
- deadlockdødIsubst. \/ded\/bare i uttrykkin the\/at dead of night midt på natten, i nattens mulm og mørkein the dead of winter midt på (den) kaldeste vinterenrise from the dead stå opp fra de dødethe dead de dødeIIadj. \/ded\/1) død, livløs, tørr, vissen2) dødslignende, dyp3) ( om kroppsdel) død, følelsesløs, nummen, stiv4) ( om følelser) ufølsom, uimottagelig5) fullstendig utkjørt, utslitt6) ( om farge) matt, glansløs, død7) sluknet, oppbrukt, utbrent8) ( om jord) gold, ufruktbar9) ( om lov eller bestemmelse) ugyldig, som ikke lenger er i kraft11) akkurat, nøyaktig, (treff)sikker, presispå nøyaktig samme plan\/nivå12) ( hverdagslig) fullstendig, absolutt, helt, brå13) ( hverdagslig) dau, matt, trett, uinteressant14) urørlig, stillestående• dead air15) stille, tyst, uaktuell, flau, mattet dødt\/flaut marked16) ( elektrisitet) spenningsløs, strømløs17) ( om hus eller sted) forlatt, ubebodd, utdødd19) (slang, om flaske eller glass) tom20) (sport, lek) ute21) ( om overflate) jevn, slett, ensformig22) rettuavgjort løp \/ dødt løpbe dead meat ( hverdagslig) være i kjempevanskeligheter, ligge tynt anbe dead to være uimottagelig forbe dead to (all feelings of) shame ikke eie skamvett, ikke eie skam i livetbe in dead earnest mene fullt alvorcome to a dead stop tverrstoppe, bråstoppe, ikke komme av flekkendead and gone (hverdagslig, også overført) død og begravet, borte (for lenge siden)dead as a\/the dodo fullstendig utdødddead from the neck up ( hverdagslig) tykk i hodet, hjernedøddead men tell no tales ( ordtak) de døde sladrer ikkedead on ( hverdagslig) midt i blinken, på en prikk, presis• your description of him is dead on, it fits perfectlybeskrivelsen din av ham er midt i blinken, den stemmer perfektdead on one's feet ( hverdagslig) kjempetrøttdead to the world ( hverdagslig) død for omverden, helt borte, i dyp søvn ( hverdagslig) beruset, stupfullflog a dead horse se ➢ horse, 1go dead dovne bli stille, slukne, ta slutthit the dead centre of the target ( også overført) treffe midt i blinkenin the dead hours of midt på, i mørkesteleave someone for dead forlate noen i troen at han\/hun er død ( sport) legge noen langt bak seg, distansere noen klartover my dead body ( overført) over mitt likstrike someone dead slå noen i hjelwouldn't be seen\/caught dead in\/with\/at ( hverdagslig) vil ikke for sitt bare liv bli sett i\/med\/påIIIadv. \/ded\/1) ( hverdagslig) død-, døds-, dødelig, drepende2) ( hverdagslig) totalt, aldeles, absolutt, fullstendig, kjempe-3) beint, rett, rakt, direktebe dead set on ( hverdagslig) for enhver pris ville, ha satt seg i hodet at en skal( hverdagslig) ha slått inn påcut somebody dead ( hverdagslig) ikke hilse på noen, behandle noen som luftdead against stikk imotdead on time nøyaktig i rute -
3 low
I 1. ləu adjective1) (not at or reaching up to a great distance from the ground, sea-level etc: low hills; a low ceiling; This chair is too low for the child.) lav; grunn2) (making little sound; not loud: She spoke in a low voice.) lav(mælt), svak, dempet3) (at the bottom of the range of musical sounds: That note is too low for a female voice.) dyp4) (small: a low price.) lav5) (not strong; weak or feeble: The fire was very low.) svak6) (near the bottom in grade, rank, class etc: low temperatures; the lower classes.) lav2. adverb(in or to a low position, manner or state: The ball flew low over the net.) lavt- lower- lowly
- lowliness
- low-down
- lowland
- lowlander
- lowlands
- low-lying
- low-tech 3. adjectivelow-tech industries/skills.) lavteknologisk- be low on II ləu verb(to make the noise of cattle; to moo: The cows were lowing.) rautelav--------simpel--------ussel--------ynkeligIsubst. \/ləʊ\/brøl, rautIIsubst. \/ləʊ\/1) lavmål, lavpunkt, bunn2) ( finans) bunnotering3) ( meteorologi) lavtrykk, lavtrykksområde4) (motorteknikk, hverdagslig) førstegir, lavgirIIIverb \/ləʊ\/raute, brøleIVadj. \/ləʊ\/1) lav, lavt nede, lavtliggende, nedre, nederst2) dyp3) ( om vannstand) lav, lav-• low tide4) (skolevesen, om karakterer) dårlig5) ( om kvinners klesdrakt) utringet, dyp6) (geografi, om breddegrad) nær ekvator7) (fonetikk, om vokal) åpen8) liten, ringe, ubetydelig, uanselig, lav, lavere9) lav-, lav, under gjennomsnittlig11) lav, laverestående, mindreverdig, dårlig12) nesten slutt, nesten tomt14) (musikk, om toner) dyp, lav16) simpel, tarvelig, vulgær, gemen, dårlig19) ( om oppfatning) lav, ikke høy, dårligat low tide ved lavvannhigh and low høyt og lavtlow celebration ( religion) nattverdsgang uten musikkthe lowest of the low de dårligst stilte (i samfunnet)Vadv. \/ləʊ\/1) lavt, dypt, lavmælt, stille, svakt• bow low• burn low• low (down) on\/in the list2) billig, til lav pris• buy low3) knaptas low as ned til, helt ned til -
4 ground
past tense, past participle; = grindbakgrunn--------grunn--------jord--------mark--------terreng--------årsakIsubst. \/ɡraʊnd\/1) bakke, jord, grunn, mark2) mark, terreng, område, plassvi har tilbakelagt et godt stykke i dag \/ vi har kommet langt i dag3) ( overført) område4) havbunn, bunn5) (amer., elektronikk) jordledning6) bunn, underlag, grunn, fundament, grunnlag7) ( maleri) grunnfarge, grunning8) ( maleri) bakgrunn9) grunn, årsak, motivha god grunn til å tro \/ ha all grunn til å tro• you haven't much ground\/many grounds for complaintdu har ingen grunn til å klage \/ du trenger ikke å beklage deg• there is no ground\/are no grounds for anxietyabove ground ( overført) i live, levendebelow ground ( overført) død og begravet, gjemt og glemtbreak fresh ground eller break new ground legge nytt land under plogen, dyrke ny jord ( overført) pløye ny mark, utføre pionerarbeid, gjøre noe banebrytendecover much ground eller cover a lot of ground ( også overført) dekke et stort område tilbakelegge et stort område, legge mange meter bak seg ( overført) komme langt, få mye unnacover the ground behandle et emne, dekke et emnecut the ground from under somebody eller cut the ground from under somebody's feet slå beina (vekk) under noen, ta grunnen vekk under føttene på noendown to the ground jordnær, realistisk fullt og helt, tvers igjennomfall to the ground eller be dashed to the ground falle overende, dette rett i bakken, falle til jorden, falle om kull mislykkes, legges i grus, bli knusthåpet vårt falt i grus \/ alt håp var utefrom the ground up helt fra bunnen avgain ground få fotfeste, vinne innpassgain ground on somebody ta innpå noengive ground vike for, bane vei for, trekke seg tilbakegive ground(s) for gi anledning tilgo over the ground again ( overført) gå igjennom tingene på nyttgo to ground gå under jorden, holde seg borte, gjemme seg, gå i skjulground for divorce ( jus) skilsmissegrunnground for enforcement ( jus) tvangsgrunnlagground for\/of something motivene for, grunnlaget forground of appeal ( jus) ankegrunngrounds tomt, eiendomparkanleggbunnfall, grumsgrounds of judgement ( jus) domsgrunner, avgjørelsesgrunner, domspremisserhave\/keep an\/one's ear to the ground se ➢ ear, 1have one's feet on the ground ( overført) ha begge bena på jorda, holde seg på jordahold\/stand\/keep\/maintain one's ground holde stand, greie seglevel ground flatt terrenglose ground tape terreng til, gå tilbakelose one's ground miste fotfeste, tape terreng (til)on grounds of fact på saklig grunnlag, av saklige grunneron the ground(s) of på grunn av, som følge avrising ground stigende terrengrun something\/somebody into the ground slite ut noe\/noen, gjøre noe\/noen helt utslitt, kjøre noe\/noen helt på felgenrun to ground se ➢ run, 2shift one's ground skifte ståsted, forandre synspunktstand one's ground ikke gi etter, holde standstrike ground ( sjøfart) grunnstøte, ta bunnentake ground innta sin plass ( om prosjektiler) slå nedtake the ground gå på grunn, grunnstøtetouch ground gå på grunn, grunnstøte ( overført) komme til sakens kjernewithout ground(s) helt uten grunn, uten skjellig grunnIIverb \/ɡraʊnd\/1) ( om meninger e.l.) bygge, basere2) (kunst, maleri) grunne3) legge på bakken, legge ned4) ( sjøfart) grunnstøte, gå på grunn5) ( luftfart) tvinge til å lande6) ( luftfart) få startforbud7) (luftfart, pilot) bli overført til bakketjeneste8) ( luftfart) konfiskere flysertifikat til pilot9) ( hestesport) gi startforbud, få startforbud, utestenge10) (amer., elektronikk) jorde, lede ned i jorden11) gi husarrest, sette i husarrestground arms legge på bakken, legge ned, legge ned våpen, gi seg (overgi seg)ground arms! ( kommando) ved foten gevær!grounded in grunnfestet i, forankret ibe grounded in få innføring iground on bygge på, basere påground somebody in something gi noen en innføring i noebe well grounded in ha gode kunnskaper iIIIverb \/ɡraʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ grind -
5 push
puʃ 1. verb1) (to press against something, in order to (try to) move it further away: He pushed the door open; She pushed him away; He pushed against the door with his shoulder; The queue can't move any faster, so stop pushing!; I had a good view of the race till someone pushed in front of me.) dytte, skubbe, skyve2) (to try to make (someone) do something; to urge on, especially foolishly: She pushed him into applying for the job.) drive fram, tilskynde3) (to sell (drugs) illegally.) lange, pushe (narkotika)2. noun1) (a movement of pressure against something; a thrust: She gave him a push.) dytt, skubb, støt2) (energy and determination: He has enough push to do well in his job.) pågangsmot, driv, tæl•- push-chair
- pushover
- be pushed for
- push around
- push off
- push on
- push overknapp--------puffe--------skubbeIsubst. \/pʊʃ\/1) dytt, skubb, støt, trykk, press• would you mind giving my old car a push?2) ( overført) innsats, krafttak, anstrengelse, fremstøt, offensiv3) makt, innflytelse, forbindelser4) puff, tak, støt5) reklame6) ( slang) oppsigelseat\/with one push med ett (eneste) takbe a push gå så vidtget the push få sparken ( i forhold) bli vraket, bli dumpetgive somebody the push gi noen sparken slå opp med noen, bryte med noenmake a push ta i av alle krefter, gjøre et fremstøtwhen push comes to shove når det virkelig gjelderIIverb \/pʊʃ\/1) dytte, skubbe, puffe2) ( overført) drive (frem\/igjennom), presse, forsere3) skyve, drive, kjøre, trykke (på)4) ( overført) presse, tvinge, drive5) reklamere for, agitere for6) ( om narkotika) lange, pushe7) ( EDB) lagre i stakkbe pushed være i knipebe pushing ( om alder) nærme segbe pushing up daisies ( hverdagslig) ligge under torv, være død og begravetlike pushing at\/against an open door som fot i hosepush ahead ( overført) gå videre, fortsette, skynde segpush along ( britisk) gå sin vei, komme seg av gårdepush around ( hverdagslig) herje med, kommanderepush aside skubbe vekk ( overført) fjernepush for forlange, kreve, pressepush forward trenge seg frem, rykke frem ( overført) slå seg frem hjelpepush it stå på, jobbe hardt være kravstor• don't push it!( hverdagslig) gi seg i vei, stikke av gårde ( som interjeksjon) stikk!, ha deg vekk!push oneself (forward) ( overført) være frempåpush one's luck gå for langt, utfordre skjebnenpush open åpnepush over dytte overendepush somebody's buttons få en til å tenne, hisse en opppush something (up)on somebody dytte noe på noen, tvinge noe på noenpush the boat out ( britisk) slå stort på, være rauspush through trenge seg frem ( overført) presse igjennom, presse frem -
6 meet
mi:t 1. past tense, past participle - met; verb1) (to come face to face with (eg a person whom one knows), by chance: She met a man on the train.) møte, treffe, ta imot2) ((sometimes, especially American, with with) to come together with (a person etc), by arrangement: The committee meets every Monday.) møtes, treffes, (for)samles3) (to be introduced to (someone) for the first time: Come and meet my wife.) bli presentert (for)4) (to join: Where do the two roads meet?) møtes, løpe/flyte sammen5) (to be equal to or satisfy (eg a person's needs, requirements etc): Will there be sufficient stocks to meet the public demand?) tilfredsstille6) (to come into the view, experience or presence of: A terrible sight met him / his eyes when he opened the door.) slå imot, møte7) (to come to or be faced with: He met his death in a car accident.) møte8) ((with with) to experience or suffer; to receive a particular response: She met with an accident; The scheme met with their approval.) oppleve, bli utsatt for; vinne bifall9) (to answer or oppose: We will meet force with greater force.) besvare, møte2. noun(a gathering, especially of sportsmen: The local huntsmen are holding a meet this week.) samling, stevne- meeting- meet someone halfway
- meet halfwayetterkomme--------møte--------møtesIsubst. \/miːt\/1) ( jakt) møte, samling, møteplass, jaktselskap• where's the meet?2) (sport, også meeting) stevneII1) møte, treffe, støte på, råke2) møtes, treffes, komme sammen, ses, omgås, finne hverandre, treffe hverandre3) ta imot, hente, møte, komme og hente, gå for å møtejeg møter\/henter deg på stasjonen4) hilse på, bli forestilt for, bli presentert for• meet Mr. Smith5) ( kamp eller sportslig oppgjør) møte6) ( om gruppe) komme sammen, samles, forsamles, tre sammen, holde møte (med)7) (krav, behov) svare til, tilfredsstille, etterkomme, dekke, ivareta, oppfylle, innfri, møte, oppveie, utfylle, avhjelpe• will the computer meet the requirements?8) (kritikk, innvendinger) svare på, imøtegå, imøtekomme, besvare, gjendrive• can you meet their criticism?9) (plikter, forventet adferd) møte, overholde, tilfredsstille11) (utfordringer, vanskeligheter) ta, ta imot, overvinne12) vokse sammen13) (elver, veier) møtes, løpe sammen, gå sammen, komme sammen, flyte sammen (om elver), renne sammen (om elver)14) (berøring, kontakt) gå igjen, nå sammen, være mulig å lukke, la seg lukke, slutte sammen, finne hverandremake (both) ends meet få endene til å møtesmeet a bill løse inn en veksel, innfri en vekselmeet misfortunes with a smile møte motgang med et smilmeet one's death finne sin dødmeet one's former self møte seg selv i dørenmeet somebody's eye møte blikket til noenmeet someone halfway møte noen på halvveienmeet the case være tilstrekkelig, være fullgodt, holde• will £10 meet the case?er det nok med 10 pund? \/ holder det med 10 pund?det holder ikke for meg \/ det er ikke tilstrekkelig for megmeet the ear være hørbar, komme for øre• if this should meet the ear of Mrs. Smithmeet the eye være synligmeet up with treffe, møtemeet with støte på, havne ut for, komme ut for, oppleve, erfare, bli utsatt for, få(amer., om person) møte, treffe, ha et møte medmeet with approval høste bifallthere is more to something\/somebody than meets the eye (om noe\/noen som er mer sammensatt enn først antatt) det ligger noe under her, her ligger det noe mer bak, det ligger en hund begravet herwell met! ( gammeldags) vel møtt!IIIadj. \/miːt\/(litterært, gammeldags) passende, sømmelig, tilbørligas is meet (and proper) som seg hør og bør
См. также в других словарях:
Isaac Newton — (25. december 1642 31. marts 1727), engelsk matematiker, fysiker og astronom, som blandt andet formulerede love omkring tyngdekraften, massetiltrækning og legemers bevægelse. I sit værk Philosophiae Naturalis Principia Mathematica (1687), som… … Danske encyklopædi
Erik 1. Ejegod — Dansk konge 1095 1103. Døde på Cypern i 1103 under en pilgrimsfærd til Det Hellige Land. Hans Dronning Bodil nåede det Hellige Land, men døde af sygdom. Erik 1. Ejegod oprettede et ærkebispesæde i Lund og fik sin bror Knud den Hellige helgenkåret … Danske encyklopædi
Knud 4. den Hellige — Knud 4. den Hellige, søn af Svend Estridsen, konge af Danmark 1080 1086 efter sin broder, Harald Hens død. Knud er således den anden i rækken af de fem sønner af Svend Estridsen, som bliver konge af Danmark. Gift med Edel, søster til grev Roberts … Danske encyklopædi
Magnus den gode — Magnus den Gode, konge af Norge fra 1035 1047 og af Danmark 1042 1047, søn af den norske konge Olav den Hellige. I perioden 1028 1035 lever han i landflygtighed, men efter Knud den Stores død bliver han kaldt hjem og kåret til konge af de norske… … Danske encyklopædi
Gustav Vasa — Gustav Vasa, er formodentlig født 12. maj 1496 på Lindholmens gård i Vallentuna, død 29. september 1560, konge af Sverige 1523 1560. Søn af Erik Johansson (Vasa) og Cecilia Månsdatter. Gustav Vasa ligger begravet i Vasakoret, Uppsala domkirke Det … Danske encyklopædi
Johan Christian Ryge — (1780 1842). Dansk læge og skuespiller, der vandt sig et blivende navn som en af de ypperste fremstillere af Oehlenschlägers helteskikkelser, men han kunne også spille komiske roller. Christian Winther hentyder hertil i det vers han skrev ved Dr … Danske encyklopædi
Adam Frederik Lützov — Adam Frederik Lützov, dansk søofficer, født på Fyn 26 juni 1702, død nær Malta 30 maj 1758. I 1757 blev Lützov sendt til Middelhavet som chef for to dansk norske orlogsskibe. Under togtet udbrød der på begge skibe en smitsom feber som bortrev… … Danske encyklopædi
